Det er muttern sin skyld

Tilfeldigheter har vært en gjenganger for Rolf Moen og hans vei inn i butikkeventyret. Men det er to ting som har banet vei fra tidlig av, hans mor, Ellen Sofie Moen, og lidenskapen for fisking.

- Det var ikke barnehager da jeg var liten. Hvis det regnet så ble det ofte en hel dag inne med muttern. Da fikk jeg alltid høre om enten butikkdrift eller oppveksten på Smøla, humrer Rolf.

- Ja, det er sånt man ikke tenker over selv. Men jeg skjønner jo det nå i ettertid at det har hatt en påvirkning. Godt å få æren en gang i blant, sier Ellen Sofie lurt.

Rolf er rask i replikken.  - Du skal ha æren for mye, muttern.

De siste 13 årene har Rolf vært en del av ryggraden til Sport 1 Strandtorget, der han er daglig leder. Butikken har frem til nå vært å finne i andre etasje, men den 26. oktober flyttes butikken ned i første etasje, til et større og helt nytt lokale.

I stuen har Ellen Sofie dekket på bordet med porselen i blomstermotiv. Ellen Sofie elsker å skifte uttrykk på kaffekoppene etter årstid, og hun har en stor samling med nøye utvalgte motiv. Fersk kringle er satt frem på bordet og rykende varm kaffe blir servert med stor gjestfrihet.

Ellen Sofie er oppvokst på en øy ved Smøla, rett utenfor Kristiansund. Hun minnes en god barndom tett på familien og med dyr plassert rundt omkring på de nærliggende øyene. Det var sauer på én øy, og høner på en annen.

Ellen Sofie mimrer tilbake til oppveksten på Smøla sammen med sønnen Rolf.

Hønene blåste av og til ut på sjøen. De glemte hvordan flo og fjære fungerte. Så de måtte vi ro ut for å hente, humrer Ellen Sofie.

Det var ikke bare dyr på de nærliggende øyene, men også mindre butikker. Et uforglemmelig øyeblikk som tydelig gir en fascinasjon for Ellen Sofie, også den dag i dag, opplevde hun i butikken til væreieren.

- Han var rett og slett en balansekunstner når han skulle ekspedere sirup. Det var en stor tønne med sirup, og han måtte bruke en treflis han stakk ned i tønna og surret den rundt og rundt, for å få sirupen ned i mindre glass. Den balansekunsten det var å få sirupen ned i de glassene, det husker jeg aller best, forteller Ellen Sofie med stor innlevelse.

Ellen Sofies vei inn i butikkeventyret startet gjennom hennes bestefars butikk. Med både poståpneri og telegraf. Hun var oppvokst med at hennes mor jobbet der, og som 16-17 åring ble det hennes tur. Noe hun selv så på som en ypperlig mulighet.

- Jeg hadde gått på framhaldskole, men var skolelei og ville mye heller jobbe.

Eplene måtte skinne i butikkvinduet da Ellen Sofie jobbet hos Drotninghaug Frukt og Tobakk i Trondheim.

Den aller fineste tiden Ellen Sofie minnes i sitt butikkliv, var tiden hun jobbet i Drotninghaug Frukt og Tobakk i Trondheim.

- Der måtte vi pusse eplene så de var blanke og fine. De var linet opp på rekke og rad i butikkvinduet, helt skinnende var de. Ryddighet og kundeservice var noe sjefen innprentet i de 14 ansatte.

- Hvis det ble kjøpt en konfekteske i kiosken i Trondheim, måtte vi pakke den pent inn. Ofte skulle den rett til postkontoret for å sendes videre som gave. Da ble vi også værende på jobb etter stengetid, for å pakke inn varer.

Rolf innser at han har tatt med seg mye av dette i sin daglige drift. Både presentasjonen av varer og det å pakke inn kunders julegaver. Mor og sønn er enige i at det er en viktig service å gi, ikke bare sende kundene ut til en pakkedisk utenfor butikken, som mange gjør i dag.

Det er historiene Ellen Sofie forteller nå, fra Drotninghaug Frukt og Tobakk, som ga Rolf en smakebit på det eventyrlige livet i butikk.

- Det har gjort inntrykk. Hvor fint det var å jobbe i butikk ble innarbeidet sakte, men sikkert under oppveksten min. Det ble rett og slett fortalt som et eventyr.

Allerede i 6. klasse hadde Ellen Sofie regnet ut alle mattebøkene, til og med bøkene for videregående. Interessen for tall har alltid vært der, også den dag i dag.

- Jeg klarer aldri å gå forbi et bilskilt engang uten å gjøre noe med tallene som står der. Veldig pussig, utbryter hun. Og jeg glemmer aldri et telefonnummer.

- Det samme skjedde da jeg jobbet i butikk, jeg husket prisen på så å si alle produktene, alt fra bensin og kraftfor til sixpenceluer.

Det har også vist seg at sønnen, Rolf, har samme fasinasjon for tall. Da han fikk seg jobb i Sportshuset i Oslo, var et av kravene at han skulle kunne mye om joggesko. Rolf hadde liten kunnskap om joggesko, men tok en hvit løgn, og fikk dermed ansvaret for hele skoavdelingen.

Rolf har hatt stålkontroll på joggesko siden han jobbet på Sportshuset i Oslo.

Jeg lærte meg alle skostørrelsene vi hadde i de ulike modellene i butikken utenat. Da visste jeg hvilke sko jeg kunne anbefale den dagen. Det nyttet ikke å anbefale en sko i en størrelse vi ikke hadde på lager - det blir det ikke noe salg av. Det blir som muttern sier, “fryktelig dumt å snakke varmt om sko, og ikke ha størrelsen".

Rolf jobbet seg oppover i Sportshuset, noen år senere var han plutselig assisterende butikksjef. Og til slutt satt han på toppen selv.

Det blir stille i noen sekunder, og før historien fortsetter om hvor veien gikk videre etter sju år i Sportshuset i Oslo, blir Rolf tydelig rørt.

- Vi begynte å tenke på å flytte hjem igjen og da ringte jeg til Frank Brusveen.

Frank tilbød Rolf fast jobb. Neste steg på lista var å fortelle muttern om planene.

- Hvis dere vil komme hjem og ta over huset, flytter jeg ut, sa Ellen Sofie umiddelbart.

Ellen Sofie forteller at de bestemte seg på en time, uten at hun selv visste hvor hun skulle bo. Hun syntes det var helt fantastisk at de skulle tilbake til Lillehammer.

Ellen Sofie bruker mye tid i hagen og viser stolt fram høstgeorginene.

Det var nettopp i dette huset, hvor den ferske kringlen og kaffen ble servert, Ellen Sofie endte opp. Her stortrives hun og hagen bærer preg av å bli godt tatt vare på. Ellen Sofie viser gjerne frem et av høydepunktene, nemlig de rosa og lilla georginene.

- Jeg har ventet hele sommeren på å se hvilken farge de fikk, sier hun engasjert og stolt.

Etter en titt på georginer, villvin, lyng og en kattebusk som har rukket å få antydning til røde blader går turen inn igjen til stuen. På veien inn tar Ellen Sofie med lette steg en snartur innom kjøkkenet. Det er lite som tilsier at hun er 86 år, utenom de mange gode historiene hun har på lager. Med et smil om munnen kommer hun ut igjen fra kjøkkenet.

- Mer kaffe, sjø. Sier hun elegant før hun med sin gjestfrihet fyller på kaffekoppen.

Da Rolf og familien kom tilbake til Lillehammer for godt, ble G-sport i søndre del av gågata, Rolf sin nye arbeidsplass i fem år.

Etter de fem årene synes jeg butikkyrket begynte å bli litt ugunstig i forhold til familielivet med små unger. Det var sene kvelder og jobb annenhver helg.

Rolf sa opp jobben og tenkte at han rett og slett måtte ha en mer “ordentlig” jobb når han nå begynte å bli eldre. - Jeg søkte som økonomiarbeider i kommunen – det synes jeg hørtes fint ut! Kjernetid og fri hver helg, skikkelig ordna forhold, ler Rolf.

Men tilfeldighetene ville det annerledes. Rolf møtte en tidligere kollega fra G-Sport, Ivar Hjelmseth. Han mente at Rolf måtte søke på en ledig jobb hos Sport og Fritid. Rolf svarte at han nå var helt ferdig med sportsbransjen, men Ivar ga seg ikke.

Det var jo en ganske bra CV å komme med til Geir Husum den gang, og han var glad i kjappe avgjørelser.

Det var mange som skulle på intervju til stillingen, men Rolf og Geir ble sittende å snakke, og flere av de som ventet kom seg ikke engang inn på intervju. Rolf var fortsatt skeptisk, men han fikk et tilbud om at uansett hvilken lønn han fikk i kommunen, skulle Geir gi ham femti tusen mer. Men med forbehold om at han måtte starte førstkommende mandag.

- Og da startet jeg plutselig hos en av de tre store i Lillehammer da, sier Rolf.

Vet du hvor du skal fiske, så vet Rolf hvilket fiskeutstyr du bør bruke.

Rolf har så lenge han kan huske hatt en stor lidenskap for fisking. Han er oppvokst med en bestefar i Gudbrandsdalen som brukte mye av fritiden på å fiske, og en bestefar på Smøla som var yrkesfisker.

- Jeg har alltid hatt en ekstrem fiskeinteresse. Da jeg var liten, gikk jeg alltid i butikkene for å se på fiskeutstyr , smiler Rolf.

- Jeg beundret de som jobbet der, og syntes de var utrolig hyggelige og dyktige. De ble forbilder for meg, og jeg tenkte at de hadde drømmejobben. Tenk å få jobbe med fiskeutstyr og til og med få betalt for det!

Som 15-åring hadde Rolf sommerjobb som koffertbærer på Rica Hotell, der han startet arbeidsdagen klokken fem om morgenen. Etter sommeren brukte han hele lønna på komplett fluefiskeutstyr som han kjøpte av Helge Rustadstuen. Rolf forteller også at etter skoletid lånte han som regel morens kombisykkel for å komme seg på fisking.

Når det blir snakk om fisking finner Ellen Sofie frem et gammelt fotoalbum. Sammen setter hun og Rolf seg ned ved kjøkkenbordet. De studerer bilder av barndomshjemmet hennes på Smøla, som lå rett ved havet. I dag drar de ofte til barndomshjemmet på Smøla i ferier. Et ypperlig sted for Rolf å fiske.

Rolf sin lidenskap for fisking har fra tidlig av gitt han et forhold til sportsbutikker, og i dag får han brukt sin interesse og kunnskap i butikken.

- Det er nyttig kunnskap for kundene våre. Vi kjenner nærområdet og sier kunden hvilket vann eller elv de skal fiske i, så vet vi også hva slags utstyr de trenger.

I tillegg til lidenskapen for fisking har Rolf kastet seg på sykkelbølgen. Året Rolf fylte 48 år arrangerte Sport 1 en sykkeltur i Italia for ansatte. Rolf følte han måtte trene litt før den turen og fant frem en gammel offroad-sykkel. Etter en mislykket førstegangstur som nesten tok knekken på ham løsnet det litt på tur nummer to. Så kom vendepunktet, sykkelturen i Italia;

- Jeg koste meg altså så mye. Da jeg kom hjem igjen fortsatte jeg å sykle.

På høsten syklet han Birken på 3:50, og resten er historie. Birkebeinerrittet er gjennomført ti ganger, Trondheim-Oslo fem ganger, Birkentrippelen fem ganger og flere ritt og halvmaratonløp.

Nå har jeg absolutt lært meg hva jeg kan anbefale til kundene både til trening og konkurranse. - Og når jeg kan begynne med sykling, da kan alle begynne med det, sier Rolf muntert.

Rolf er evig takknemlig for alt han har lært av Frank Brusveen, Helge Rustadstuen og Geir Husum.

- Jeg har lært butikkdrift av alle tre på hver sin unike måte. Det er tre vidt forskjellige personligheter, men svært gode kremmere alle sammen. Disse har jeg har vært så heldig å bli kjent med og lære av.

Da Rolf startet i Sport og Fritid, ga Geir Husum mer og mer ansvar til Rolf. Det var snakket om i flere år at det skulle åpnes en ny Sport 1-butikk inne på Strandtorget og Geir lurte på hvem som skulle drive den nye butikken.

- Jeg måtte jo melde min interesse, for hvis ikke hadde det jo ikke blitt noe av, smiler Rolf lurt.

Da Rolf hadde uttrykt sitt ønske om å åpne butikken, reagerte Geir umiddelbart med et rungende “Ja!” og et “Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før?”. Det ble starten på Sport 1-eventyret på Strandtorget.

Rolf fikk tilbud om å kjøpe seg inn som medeier, men hadde ikke muligheten til dette på egen hånd.

- De pengene hadde jeg rett og slett ikke, og da ble det å lene seg på muttern igjen da.

- En god investering det nå, sier moren med et glimt i øyet.

Gode kolleger gjennom 13 år. Fra venstre Vegard Jevnesveen, Rolf Endre Moen og Tore Lundgaard.

Da Sport 1 på Strandtorget åpnet for 13 år siden, var også andre etasje på Strandtorget ny. Butikken var helt klart en suksess fra start, men det var selvfølgelig utfordringer også.

De fleste hadde allerede sin faste sportsbutikk, og det var viktigere enn noen gang for Rolf og hans team at de kunne yte den servicen som gjorde at folk kom tilbake. Nå måtte de bygge sin helt egen kundebase.

- Nå har vi vært på Strandtorget i 13 år, og vi føler at vi har blitt godt kjent med kundegruppen vår og vet hva de vil ha. De som ble ansatt i 2010, jobber fortsatt her den dag i dag, sier Rolf stolt.

- Det sier mye, understreker Ellen Sofie.

- Det er de ansatte som utgjør sjela i butikken. Sport 1 Strandtorget har svært engasjerte, dyktige og lojale ansatte, sier Rolf.

Rolf er takknemlig for mulighetene han har fått av Sport 1. En unik lokal tilpasning i vareutvalg, egne merkevarer og fokus på kvalitet er noe som har gjort at de er der de er i dag. Han trekker frem at ledelsen og konsernet har gjort de riktige valgene underveis.

- Det er virkelig rom for å være kremmer i Sport 1, ting falt på plass da jeg begynte her, sier Rolf engasjert. Derfor har jeg vært i kjeden i 18 år nå.

Når det nå er duket for nyåpning av Sport 1 på Strandtorget 26. oktober ønsker Rolf å betrygge kundene med at de fortsatt har de samme ansatte og varene de vil ha.

Noe av det Geir Husum gjorde var å se det store potensialet i en ny og større Sport 1-butikk i første etasje på Strandtorget. Rolf uttrykker sin takknemlighet for Geir sin evne til å tenke større.

Sport 1 er eksklusiv leverandør av Bergans, og den nye butikken får en helt egen fløy med Bergans-produkter på litt over 100 kvadratmeter. De fører også merker som DB, Hoka, Jotunheim, Devold, Osprey og mange flere.

Med den nye butikken får de også en mulighet til å satse enda mer på lokale klubber. Klubbene i nærmiljøet har alltid vært en viktig satsning for Sport 1 på Strandtorget, og spesielt ballidrett.

- Vi øker satsingen på klubb, og håper klubbene i nærområdet ser verdien i det. Det er vår måte å kunne gi tilbake til Lillehammer.

Klubbene som har avtale med Sport 1 får rabatt til sine medlemmer og klubben får en kickback basert på hva medlemmene har kjøpt. Det gir fordeler for alle parter, både klubben, medlemmene og Sport 1. Det er denne type nærhet til de lokale Rolf og Sport 1 på Strandtorget ønsker.

Det er tydelig at Rolf har fått sin varme og interesse for butikklivet fra moren Ellen Sofie. Suksessen til Sport 1 Strandtorget har sin rot i sterke relasjoner og en forpliktelse til kvalitet helt ned på detaljnivå. Rolf mener mye tilskrives tilfeldighetene, men mesteparten bunner nok i at han er en ekte kremmer med gjennomtenkte valg.

Rolf og de ansatte har hatt en hektisk tid før åpningen av ny butikk, og gleder seg til åpningsfesten! Dit kommer også Ellen Sofie.